Jeg er mye på tur, i kajakk eller til fots, eller med ski på beinan når det er årstid for det. Synes det er artig å dele opplevelsene, og derfor legger jeg ut en del bilder fra de forskjellige turene
Dag to på sjøen i Lofoten tilbragte jeg med finnmarking tilflytta Lofoten. Veldig greit å ha kjentmann som kunne lose meg i trygt og rolig farvann. Temperatur rundt 0, og en suuuuuur bris. Greit å være i bevegelse for å holde varmen.
Etter en dag i Lofoten (Haukland og Vik) har jeg laget en film fra turen. Mulig den er noe langtekkelig. Jeg er helt fersk som redigerer med film. Så jeg tar gjerne i mot tilbakemelding på filmen.
Men har du lyst til bare å drømme deg ut på sjøen kan du bare lene deg tilbake. Turen tar i overkant av 14 minutter.
Etter å ha tatt ei ferieuke dro jeg utover til Lofoten og Vesterålen for å padle.Første dagen var jeg alene, men av kjentfolk/padlere i Lofoten blei jeg anbefalt å dra til Steine og sette ut der. Jeg dro dit, men snøkov over veien, hvite skumtopper mellom holmene, surt og kaldt vær gjorde at jeg nøyde meg med å ta noen bilder der, og så dro jeg til Vik og Haukland hvor jeg regna med at været var bedre. Og det var det så absolutt.
Bildet er tatt ved Steine.
Fra Haukland og Vik.
De neste fire bildene er tatt ved Lille-eidet hvor Johan og jeg dro ut.
Hadde en dag i Lofoten da jeg padla aleina. Rolig tempo langs land, og jeg hadde ei øya "Tåa" som mål. Dvs jeg skulle snu der da det var slutt på fastland, og åpent hav videre med Nordsjøen langt der ute. Været var helt greit, ikke værre enn at jeg uten problemer kunne slippe åra og strekke meg frem for å betjene
Gopro-en. Da jeg var forbi øya, fått sett det jeg skulle, og skulle til å snu, økte vinden plutselig kraftig, og idet jeg var i ferd med å vende traff vinden meg fra sida. Kraftig og uventa, og den tok såpass i kroppen at jeg var nær en velt, og jeg sleit kraftig med å få snudd. Men jeg klarte å unngå å velte, tok ikke hensyn til vonde armer og dro på det jeg klarte, nådde smulere farvann og kunne la pulsen dale igjen.
En skikkelig ekkel opplevelse, og ei erfaring rikere, og blir nok enda mer forsiktig når jeg er aleina på sjøen.
Kjentmann jeg har snakka med etterpå kunne fortelle at dette var ganske typisk for dette området. Fint vær og rolig sjø som plutselig forandra seg til mye verre.
Det ser ikke så helt gærnt ut på filmen, men jeg har en kajakk som ruver godt i sidevind, så det merkes godt når jeg skal vende fra medvind til motvind.
Etter at æ kjøpte min første kajakk i juli 2012 har æ lært mye. Blant annet at "der det e mulig å padle i mellom, skal man padle i mellom!" Æ oppdaga en sånn plass på Haukelandstranda. Og æ padla i mellom. Æ vil ha flere sånne plassa.
Greit å holde seg nær land og sikker pålandsvind etter en nær-velt-opplevelse i begynnelsen av storhavet. Blodtrykk og hjerterytme merkes ikke mere. Dvs det har vel inntatt normalen.
Anbefaler å se filmen på Youtube hvor du kan velge HD-kvalitet.
Ei ferieuke midt i februar måned med ski og kajakk på biltaket. Kom utover til Leknes tirsdag kveld, og etter å ha rota litt frem og tilbake og leita etter brukbart vær, satte jeg ut kajakken i Vik.
En sedan kan bli litt i minste laget når man skal ha "alt" med seg. Bådet det som er nødvendig, og det som er "kjekt å ha". Men æ fikk plass til å sove i bilen også. I full lengde til og med. Sov godt gjorde jeg også.
Andre natta blei tilbragt innomhus i god og varm seng.
Forbauser meg ikke om dette er Lofotens menst fotograferte stein, på Hauklandstranda.
Her er jeg tilbake etter å nesten ha passert Tåa, hvor det plutselig blei kraftig vind, nok kraftig til at jeg sleit med å få snudd tilbake. En ekkel opplevelse, og et hint om at man ikke bør være aleine på kajakktur. Ihvertfall ikke langt fra land og med fralandsvind. Ikke godt å tenke på at jeg hadde Nordsjøen i ryggen da jeg hadde klart å snu. Og heldigvis unngikk en velt da vinden røska i overkroppen og gjerne ville gjøre meg våt.
Tilbake til Haukland og Vik hvor det var reint så idyllisk i perioder.
Knallfin dag med sol og en del kuldegrader frista med skitur. Men, VM i utfor frista, og det ble egentlig litt utpå dagen før jeg kom meg avgårde. Og det var mye folk ute på ski, kuldegradene skremte såvisst ikke. Jeg rakk imidlertid å få med meg litt av sola.