Etiketter

onsdag 18. oktober 2017

Forts. "Padling i Efjord med Vesterålen PK"

Her kommer oppfølgeren til blogginnlegget etter padlehelga i Efjord.

Etter ei søvnfull natt våknet vi utkvilt, noen i hengekøyer og noen i telt. Vi som ikke lar seg skremme av frittgående elger og kaniner valgte å overnatte i hengekøye. De mer lettskremte valgte trygghet i medbragte telt. Lang og bedagelig frokost ble inntatt før vi rev oss løs og satte kursen for fjæra. 

Planen var å krysse fjorden og rusle opp ti helleristningene på Finnhaugen. Jeg har vært der mange ganger, det hadde ikke de øvrige tre i følget. Mere nytt er den siste helleristningen som nylig er funnet, og som skal være mellom 10.000 og 11.000 år gammel. Etter å ha rusla rundt i terrenget ei stund fant jeg den. Det var sant at den var vanskelig å oppdage, den er såvisst ikke godt synlig. 

Her følgerbilder og velvalgte ord fra dag to.

 Turen over fjorden gikk på blankt hav. Alt lovet godt for en kort og fin tur.

 Inn i Vallebukta.

 Jeg hadde skrytt av at det var en kort tur fra sjøen og opp til helleristningene, og at terrenget og omgivelsene var fine. De må ha vært enige, for det blei noen korte stopp underveis hvor de måtte se seg tilbake.

 De som har et godt øye vil se deler av helleristningene på berget. De vises ikke så godt på bildene, jeg sto på litt avstand.

 Mere tydelig enn helleristningene var dog skyggene av oss sjøl.

 Et nydelig område, synes i hvertfall jeg. Det som er synd er at mange lager bål her, og da må det lages nye bålplasser. Altfor mange svarte bålplasser på et lite område. Men det skal vel litt vett i hauet for å forstå at man kan gjøre turen ganske sporløs dersom man vil. Og det er jo ikke alle som har dette vettet. Heller ikke de som har klart å finne frem til plassen.



 Småfolk under mektige fjell.


 Mange kule furutrær å se. Skal gjøre en fototur i området ved ei senere anledning.

 Det er ikke ustødige pensjonister som er på tur, selv om det ser slik ut.

 En matbit smakte fortreffelig i nydelig utsikt.

 To hvite striper i bildet er det vi kunne se av den siste helleristningen.

 Enn du sku ha sett sånn.....æ har visst snudd ryggen til kompaktkameraet mitt. :)

 Så setter vi kursen for utgangspunktet for turen igjen.

 Æ min arme tosk hadde avtalt at vi skulle rulle i løpet av turen. Egentlig er det ikke så toskat, jeg har jo fått det til i sommer, så jeg trengte oppfrisking.
Men, jeg var ikke så fristet til å ha det "friskt"denne , blir jo vår i "håret", i ansiktet, drakten blir våt, osv osv. Men jeg har så lett til å la være, skjønner ikke det.


 Prøvde aktivt kroppspråk for å slippe unna. Hundeøya, dådyrøya, "la-meg-slippe-øya"...Alt. Æ prøvde alt. Ingenting nytta. Hva hadde jeg å stille opp med, representant fra Sortland med DET gliset, kompis fra Narvik som triumferte ved siden av, og unnskyldte seg med at han skulle gjort det samme hvis det ikke var for at han hadde bært kajakken opp til bilen. Og en Bodø-væring som skulle komme til å uttale "nei, nei, nei, nei......"

Se for et oppsyn!! 

 Mens jeg tørrtrena med "luft-rulling" og prøvde å virke uanfekta overfor publikumet på land konstaterte jeg for meg sjøl at dersom jeg ikke gjorde min del av avtalen så har jeg kommet til å blitt harsjelert med i mange padlesesonger fremover. Og siden vi alle padler hele året så sier det seg selv at det har kommet til å blitt for mektig.



 Ja ja. Her har jeg rullet. På min måte. Og så dro jeg til land. Ville jo ikke bli syk av det kalde vannet.

Men æ skal ha for innsatsen. Dèt skal jeg. Forsøkte tross alt 2 - to ganger.

søndag 15. oktober 2017

Padling i Efjord med Vesterålen PK.

Etter mye snakk, ble det endelig tur med venner i kajakk. I Efjord. Det skal jo passe både for den ene og den andre. På kort varsel ble det annonsert tur med Vesterålen padleklubb. Naturlig at jeg er kjentmann da jeg "kan" Efjorden, både på land og på sjøen.
Når vi er et stykke ut i oktober sier det seg selv at dagene er noe korte, og det gir jo begrensninger i hva man kan rekke over. Men vi stresset heller ikke med å komme tidlig avgårde. Vi tok oss god til med en drøy frokost og kaffedrikking før vi kom oss avgårde utpå ettermiddagen.

Turen skulle vestover. Været var supert, sol og stort sett vindstille. Vi fikk bryne oss på motstrøm begge veiene, uten at det bydde på problemer. Strømøysundet har  en snill strøm, men den kan være sterk, slik at man virkelig må ta i for å komme gjennom. Av erfaring vet jeg at det går best å padle langs land, så da det ble foreslått å stryke langs bergene var det bare å være enig.

 Langs Rødøy.



 Upåklagelige forhold.

 Helt greit å ta et lite strandhugg på Refsholmen på tur utover. Dette er historisk grunn. Måtte fortelle om samen som ble henrettet her etter at han knivdrap en kvinne. Her ble han merket med glødende kull for syvende gang, halshugget, og hodet satt på en stake. Det er noen år siden nå.

Passerte naustene som tilhører gårdene på Valle. Ingen fast bosetting der nå. Gamle hus er blitt til fritidseiendommer, og en del hytter er kommet opp.

 Vika kaller vi plassen, et annet navn enn det som står på kartet. Her er det mulig å campe på en senere tur.
Da vi var unger var dette en vanlig plass å dra til for å bade. Langgrunt når det er fjæra sjø, i motsetning til nå da det er full flo.




 Ca 10 km etter at vi forlot land kom vi til denne plassen. Det ante meg at vi kunne finne ly for en svak men kjølig sno fra nord/nord-øst. Og det gjorde vi. Hvit strand, deilig i sola, og her ble det kaffekok og matpakke. Skikkelig turkaffe, kaffe som smakte som kaffe.



 Nesten som det ble blunding her, men det ble det ikke tid til. Allerede ettermiddag og sola står lavt. Lurt å tenke på returen. Farvannet kjenner jeg, så det er ingen fare å padle i dårlig lys, eller i mørke. Det har jeg gjort mange ganger. Men jeg hadde lyst at vi skulle komme oss gjennom Strømøysundet før det ble helt mørkt. På grunn av straumen der.

 En foto-shoot i motlys måtte til.


 Kveldsola står lavt, og farger landskapet med et gulskjær.

 Når sola går ned i vest, er det best å pelle sæ hjemover.


 Så settes kursen hjemover. Men vi tok en liten omvei på returen, hadde lyst til å vise frem en annen del av landskapet. Turen ble lagt rundt Sandværet.





 Vi tok et lite strandhugg på Strømøya for å strekke litt på bena før vi satte kursen gjennom sundet.


Tilbake på base-camp på Stortind Kafe & Overnatting sto grillstua klar til oss. Arvid fyra opp, og vi tilbrakte kvelden har til det begynte å svi litt i øyan. Trøtte etter godt og vel 20 km padling denne lørdagen. Neste dag skulle jeg vise fram helleristningene på Finnhaugen, og kanskje finne den nyeste helleristningen som nettopp er funnet og fått så mye oppmerksomhet.

Æ prøvde virkelig å la være, men klaaaarte ikke å la være å pynte opp med lys over hammocken til padleklubberns leder.