Etiketter

søndag 18. oktober 2015

På tur med medbrakt gapahuk og kaffekjele til Svadet i Efjord

Etter å ha avlutta fototur langs Djupvatnet i Ballangen var jeg på ingen måte klar for å dra hjem igjen. Primusen hadde jeg latt være hjemme, tanken var å koke kaffe på bål, og pølsegrilling. Så da dro jeg til Efjord, parkerte ved E6 og dro et lite stykke opp Svadet. Målet var bestemt på forhånd, og jeg visste det var furutrær i området. Furu betyr bålved.


Bruker alltid å rusle litt rundt og kikke når jeg kommer til en plass jeg skal være. Så også denne gangen. Skumle berg med en del alger som gjør det glatt, så her er det lurt å være forsiktig. Særlig hvis man drasser på kamera.

 Denne plassen hadde jeg bestemt meg for å slå leir på allerede før jeg kom dit. En yndet plass for å ta seg et bad om sommeren. Takk og pris for at vannet skiftes ut etter hvert.......det var her jeg henta kaffevannet. Har sett bilde herfra når en nabo og kjæresten hennes har bada her, og jeg vet overhodet ikke om dem er reinslig av seg. Tok vann fra innløpet av dammen og ikke utløpet.


 Gapahuket har jeg blitt fornøyd med etter hvert. Og det etter at jeg har begynt å bruke en ekstra bue midt på. Dermed har den "løft" nok til at jeg kan sitte oppreist inni uten av duken subber nedpå skallen.

 Siden jeg skulle avbildes, var jo klar over det på forhånd, sitter jo der med telefonen koblet til kamera med wifi og bruker den som fjernutløser.......så går jeg virkelig inn for å "late akkurat som ingenting" på bildet, og virke uinteressert på en måte. Lykkes jeg???

 Kaffen er kokt, den ene pølsa er spist, nummer to er nesten ferdig. God varme fra bålet som gjør det lunt og godt i gapahuken.

Selvfølgelig blei jeg døsig etterpå. Skulle bare mangle. Dette er tur nummer to samme dag, masse frisk luft, god og mett......La meg nedpå et øyeblikk, duppa av, trur æ, og plutselig kom det et vindkast og røska i gapahuken. Å gubbevare mæ kor æ skvatt, og kor fort æ kom mæ opp fra horisontalt leie til sittende. Kroppen min har mye mer six-pækk enn det ser ut som!

 Når den lille middagskvila allikevel var ødelagt så var det jo bare å rusle litt rundt med kameraet. Olympusen.




 Så blei det tid for å tenke på hjemveien. Det begynte så smått og skjømmes. Bildan er lysna litt, det var faktisk litt mere dunkelt lys enn det ser ut som.
Og, siden det finnes spøkelser så var det like godt å komme seg hjem . Ikke alle som trur på spøkelser, men æ VET de finnes. Ihvertfall spurte æ en gammel onkel om det:
"Du onkel, trur du på spøkelsa?", spurte æ.
"Du ser mæ ut som et spøkelse!" svarte han litt hånlig.
Ja ja, man skal jo ha trua på sæ sjøl, og ser æ ut som et spøkelse så e æ vel det også.


Blir sikkert ikke så lenge til jeg drar på tur igjen. Kjenner jeg meg sjøl rett.