Etiketter

søndag 21. april 2013

Ei rulle i april


Å gjøre ei rulle med kajakk er vel ikke noen enorm sak. At det ikke er helt enkelt når man er uprøvd på det er så sin sak, men mange gode videoer på youtube er jo nyttig som bare det. Så da må vel jeg også få det til.
Har jeg tenkt.
Flere ganger.
Og jeg var så sikker i mi sak at jeg bestemt har sagt at jeg skal gjøre det i vinterkald vesterål-sjø. Jeg har sagt at det skal gjøres i vitners nærvær og i trygge omgivelser.
Som sagt så gjort. Under et besøk på Sortland blei en tur i sur aprilvind avslutta med at jeg foretok et rulle. Eller "rulle" i anførsel er vel mer riktig å hevde. Siden sitteplassen i min Hasle er så høy bak så måtte jeg gjøre rulla med foroverbøyd kropp. Ifølge instruktøren. Ikke noe sak det. Æ e da vel mann for å gjøre ting foroverbøyd. Fikk forklart hvordan jeg skulle føre åra, fulgte med så godt jeg kunne og nikka at jeg forsto. Men æ forsto det ikke helt, tenkte at her er det bare å la det stå til. Æ la åra pent ved siden av fartøyet, og lot meg bikke til siden. Dramaet var i gang.....


Ka som gikk galt e ikke æ mann til å forklare.
Men, det har vel sammenheng med at æ aldri har prøvd det før.
Æ skal innrømme at da æ kjørte utover så gleis æ for mæ sjøl og tenkte at det å rulle skulle æ nok få til. Min medhjelper skulle bli ståanes å måpe i sjøkanten og være kjempeimponert og mållaus over ka Villmarkens Sønn var mann for. Nu som betegnelsen "pingla fra Ofoten" var lagt død og øde.
......Men gubbevære mæ vel kor feil æ tok......




Egenredning

Javisst skal man kunne bistå en padlekompis som har velta. Javisst skal man kunne bistå seg selv også etter en velt. Det er vel ganske selvsagt. Jeg lærte dette da jeg tok grunnkurset, og jeg har fått det til på egenhånd også etter kurset. Så dèt kan jeg.
Og så har jeg det sånn at av og til er jeg stor i kjeften. I februar i år var jeg på loffen i Lofoten og Vesterålen, med kajakk på biltaket, og et par ganger på sjøen også, i Lofoten. Padlevennen Marian, eller Padlemia som hun kaller seg, og jeg skulle padle i Bø-området en lørdag før bassengtrening. Jeg dro utover, tilbrakte enda ei natt i bilen, og våkna lørdagsmorran med at det hadde sneket seg en del snø INN i bilen min. Hadde et par vinduer litt på gløtt for luftens skyld. Visste jo ikke at det skulle snø om natta, og slettes ikke inn i bilen. Så snøvær, sur vind og dårlig humør fikk meg til å dra rett hjem igjen, uten å padle der ute. Og akkurat dèt har jeg da fått hørt ved en par tre fire fem anledninger. "Villmarkens sønn (som jeg har kalt meg) flykter fra litt snøvær! HA HA HA!" "Pingla fra Ofoten" har også blitt ett begrep.

Mi såra stolthet gjorde meg altså storkjeftet, og jeg har åpent og freidig hevdet at jeg skulle forsøke å rulle for første gang, i Sortlandsundet, i sjøen, om vinteren, i april. Sjøen er kald i april. Det vet jeg litt om nu. Ikke at det var så kaldt å være i vannet med ullklær og tørrdrakt. Men nevene, de hadde det ikke godt. De blei på en måte hvitaktig etter ei stund. Og da kjentes det kaldt ut.

Men altså, redningsøvelser er viktig å drille. Jeg drillet for noen måneder siden et par ganger, benytta meg av årepose, og det fungerte meget godt. Fikk selvtillit på egenredning etter det. Så etter å ha foretatt rulla, eller "rulla", så blei det trening på egenredning. Og det er nettopp det denne filmen handler om.
Rulla vil få en egen sekvens med eget filminnslag.

For kvalitetens skyld, på filmen altså, anbefaler jeg å velge HD som oppløsning.




lørdag 13. april 2013

Veggfjellet

Etter at jeg ble nødt til å avbryte turen fra Abisko til Nikkaluokta pga vond og betent achilles, har æ vært litt småsur for at jeg ikke fikk fullført en tur jeg i mange år har hatt lyst til å gå. Det var drit kjedelig. Men, men, etter noen dager måtte jeg prøve skiene igjen. Så da været var på sitt beste fredag stakk jeg tidlig fra jobb og dro til Veggfjellet med varden som mål. Så for meg en rolig tur i gode spor, andre skisko, og atskillig lettere oppakning. Det gikk såpass bra at jeg nådde frem til varden uten at det ble altfor vondt. Stressa ikke, og stoppa for å ta ett og annet bilde underveid. Og prata med blide og pratsomme bjerkvikinger underveis.



Lure veldig på om det ikke er en kjenning som har brukt hele kroppen for å stanse. Har en veeeeldig sterkt mistanke. Vet jo at vedkommende har vært her for ikke så lenge siden. . . . . . Navn nevnes ikke!




Smørbukk er fornøyd når han har fått tørt ullplagg nærmest kroppen, og en kaffeskvett i "10 på topp"-koppen.

 En skapning har satt kurs mot Narvik. Antar forbauselsen har blitt stor når fjorden satte
en stopper for turen.




En hasardiøs skitur blei det på returen. Meeeeeget stor fart!
( Anbefaler å velge HD for kvalitetens skyld )