Dronningruta med NOT 2016

Som i 2014 ble det tur langs Dronningruta i Vesterålen i regi av Narvik og Omegn Turistforening. Denne gangen hadde jeg med Inger Krane som turleder. Tilsammen var i 8 stykker. Flere av oss i "bandasjealder".

Dette var en tur hvor travelhet skulle være fraværende. Som turledere ønsket vi at vi skulle bruke tid, nyte turen og omgivelsene, ha god tid til å raste, tid til fotografering for de som ønsket det. Og slik ble det. Tror vi var tilbake i Stø godt og vel 8 timer etter vi startet. Så vi brukte god tid. Været var av beste sort, passe varmt, vi gikk i shorts hele turen. Sola var oppe av og til, og et lite drag i lufta gjorde det aldeles behagelig. 

Her er en del bilder fra turen, og de gir et godt inntrykk av hvordan vi hadde det.

 Vi startet i Stø og valgte første stigning opp forbi radarstasjonen. Bratt bakke, svetten kom frem, og en liten teknisk hvil oppi bakken kom godt med.

 Skipssanden strand. Et trenet øye kan se to telt helt til venste for selve stranda. To venner av meg som hadde base-camp der, og var på tur i kajakk til Anda fyr. 

 "Still dere opp, skal ha et gruppebilde av dere!"

Lydig stilte de opp.

 En liten pust når vi var var kommet oppe på flatene. Liv Bente i strålende humør, hun beholdt det hele turen. 

 Vi gjorde oss en ekstratur opp til Sørkulen, etter anbefaling fra en innfødt. Her skulle det være praktfull utsikt. Og det var det.

 Nå er vi kommet til krysset hvor man tar av til Nyksund. Denne planen var ikke med i vår plan for turen. Vi valgte heller å nyte utsikten før vi fulgte stien ned mot sjøen i retning Stø.

 Området fra man kommer ned til sjøen og frem mot Stø er verdt en egen tur. Vurderer å dra tilbake dit og kun gå langs stranda med kamera, god mat i sekken og tid. Plassen skal nytes.

 Skipssand

Vel fremme i Stø dro folket hver til sitt. Sjøl ble jeg igjen, hadde lyst å ta kajakken fatt dagen etter og oppsøke vennene mine som lå på Skipssand. Og det gjorde jeg morgenen etter. Det ble padling og middag i Nyksund. Hadde imidlertid en fantastisk kveld på Stø, litt støl i beinan, men nøt solnedgangen i fulle drag.

Takk til alle, alle bidro til det ble en tur med gode naturopplevelser.

Augustkveld på Sandmofjellet

Anbefaler at filmen åpnes i youtube, 

velg 1080HD som oppløsning.

Nordlys og fullmåne

Etter å ha vinglet mye frem og tilbake og hatt idemyldring for meg selv, endte det med at jeg dro til Herjangsfjellet med full ryggsekk, fotoutstyr, telt og alt nødvendig utstyr for overnatting i minusgrader. Kom meg litt seint avgårde, men kom tidsnok til å få med meg et nydelig ettermiddagslys. Motiver i massevis underveis mens jeg leita etter teltplass, og noen bilder blei tatt selv om jeg hadde mange kilo på ryggen.

Litt småskummelt å gå på isen enkelte plasser. Holdt meg derfor i utkanten, stort sett, og brukte stavene til å slå på isen når jeg var usikker. Hul lyd avslørte fort om isen ikke var trygg å gå på. Er man forsiktig går det som regel bra.

 Lyset ble bare finere og finere…..

 Etter å ha trasket ei stund fant jeg teltplass under ei furu. Fornøyd med plassen, og fornøyd med omgivelsene med tanke på "kulisser" i tilfelle nordlys.

 Mens man venter, og har en lang kveld foran seg er det bare å rusle rundt og få med seg siste rester av kveldslyset.

 Når jeg valgte Herjangsfjellet var det på grunn av furutrær og muligheten til ved til bålet. Saga meg noen døde greiner, nok til at jeg kunne ha bål ei god stund utover kvelden.

Etter å ha spist medbragt hvalkjøttgryte var det godt å sitte innfor teltåpninga med Expeden slått opp som stol. Noe av det beste som finnes av campingutstyr. Bare å sitte og stirre i bålet og la drømmene sveve fritt. Hadde det supert mens jeg venta på eventuelt nordlys.

Måtte jo finne på noe når jeg ble rastlaus, hodelykta på skallen og ut på islagte myrvann i måneskinn og leka meg med lykta.

Nordlysvarslet hadde index på 3, noe som tyda på at det kunne bli heftig nordlys. Ville passa meg utmerket når jeg hadde beveget meg ut i terrenget med alt nødvendig utstyr. Men men, heftigere enn dette ble det ikke i tida frem til jeg tok kveld. Nordlys var imidlertid ikke det egentlige målet for turen, så jeg er ganske fornøyd allikevel. Blir nok å dra ut ved ei seinere anledning også.

Håfjellet, fottur i nysnø

Søndagstur til Langvassbu søndag 19. oktober. Høstens første bekjentskap med snø. Jeg ga meg god tid og venta på kveldslyset. Det skulle vise seg å lønne seg.

Taen, bølgelek og rulling

Vi skulle møtes på Taen for litt padling - alt etter været. Speilblankt hav tilsa ikke direkte bølgetrening ihvertfall. Merkelig få fremmøte til avtalt tid - hadde ikke æ kommet helt fra Narvik hadde nok Marian stått der helt alene. Ja ja, det går helt fin å padle bare to stykker, så vi satte ut for å padle en tur og kanskje øve litt rulle og redning etter hvert.

Æ kom som nevnt helt fra Narvik for å være med på dette treffet. Overnatting i telt blei det, men istedenfor selskap blei jeg helt alene. Like greit, så kunne æ holde sjitpraten for mæ sjøl. Men på Stokmarkmes traff jeg et par kjenninger, og jeg ble invitert med på en liten topptur. Og det var jo helt greit og flott det, trivelig med selskap og tur i høyden også.

 Stein kan være allsidig og støtte der det trengs. Noe denne soppen kunne nyte godt av.

 Siden jeg ikke var aleina slapp jeg å stresse frem og tilbake med selvutløser. Fraskilte Gunn tok dette bildet. 

 Fin utsikt, bratt ned. Her er det fullt ut mulig å plutselig komme seg ned.

 Vi kom oss ned på anstendig vis, og det blei en rolig kveld på meg, fullmåne, bølgeskvulp, bål og stillhet. Bortsett fra ryper som skrattet like i nærheten. Lyden fra rypa er magisk.

Morrakvisten var like fin som kvelden. Men nå var lys og utsikt bedre, selv om det var veldig disig. 

 Det har vært en utrolig disig helg, men innimellom kom sola helt igjennom, og det ble ekstra fint.

Som sagt veldig disig, og Litløy og Gaukvær som ligger et stykke i rett linje foran Marian, kunne vi bare såvidt ane i det fjerne. Som regel ser man dem tydelig, og det ser ut som det er kortere dit enn det er. Ikke i dag.

Sjøl padla jeg Empoweren, og så langt har jeg ikke angret ett sekund på investeringa. Romslig, stabil og lettpadla.

 En fin dag, rett og slett.

 "Stein-Evert…..ta bilde av den fuggeln!"  Og det gjorde æ, og her e den,

 Såvidt jeg siger fremover. Facebook oppdateres. Viktig. Hadde Marian gjort det samme ville hun oppdaget meldinger fra Tom som var ute og leita etter oss. Oppdatering av facebook på tur er meget sterkt undervurdert. Håper det tar seg opp etter hvert.

 Der man kan padle i mella, skal man padle i mella. Har æ lært i Vesterålen. Marian prøvde, men kombinasjon av litt bølger, og strøm, gjorde det litt risikabelt for kajakken. Så ho valgte å snu.

Fornuftig.

Da vi nærma oss Skarvholmen traff vi på en masse krykkje. Hva gjør de her da? Har ikke sett så masse krykkje her ute, men det er ikke sp rart siden det er første gang jeg var der. At det var så mye av dem akkurat nu har vel kanskje med årstida å gjøre.

 Masse fugl var det. Her lurer jeg på om det er steinvender jeg har tatt bilde av? Den står på Skarvholmen, og vi kan skimte rester av reir attmed fuglen.

 Svartbaken  var også tøff. Den lettet først, men da vi var kommet nærmere kom den og satte seg igjen. Den hadde vel sett oss an som greie folk.

 Stein kan være en sann fryd for øyet. Om æ skal si det sjøl.

 Fjærplytt på berget.

Etterhvert følte vi for litt snack/snakk og beinstrekk, så vi padlet bortover (til der Tom nettopp hadde vært) for å gå i land på stranda. Der ble vi imidlerti møtt av han her (tullingen), og en vær. (Boergeitebukk trur jeg han her er. ) De sto bare og glodde. Æ hørte mæ sjøl si: "Kan ikke du prøv å gå i land?" Tøff som jeg er, kommer jo fra Narvik. "Joda, det kan jeg jo,!", så padla ho videre inn mot sandstranden.

Æ ropte til ho: "Skal vi ikke heller gå i land på andre sia?"

"Koffør det?" ropte ho tilbake i brisen.

Toskhau, tenkte æ. "Det e vel mer i le der!"

"Le fra ka da?" spurte ho. Ho mente det ikke var et vindpust. Og det hadde ho forspvidt rett i. Det var ikke et vindpust, men lufta flytta så vidt på sæ i samla "flokk", akkurat nok til at det kjennes ut som en liten vind. Æ gidda ikke å svare, trur forresten ho mente at æ syntes geitebukken lukta fælt…..For stinka, dèt gjorde den virkelig!

 Pen og staselig å se på, men gubbevare mæ for ei lukt.

Hvis det der var å lukte "brunst"……ja æ skal ta mæ vel i vare for å ikke komme i brunst…

 Æ trur nu grabukken lukta kvinnfolk gjennom tørrdrakten, for den via dama mye oppmerksomhet. Men bukken skulle såvisst ikke ha pessa i egen kjeft, for Marian satte i et gaul og stakk rett ut i kajakken. "Koffør fær du ut?"…spurte æ. "Jo den der bukken skal ihvertfall ikke på pesse på MIN kajakk. Den der lukta vil æ IKKE ha!"

Æ kunne ikke si nokka på det.

 Straks tilbake til Taen. Det blei ikke kaffe på land med de her to skapningan rundt sæ. De var direkte innpåsliten. Og som æ trur æ nevnte…..lukta var grufull.

Like greet det. Æ var blitt skikkelig sulten, og æ laga mæ en enkel lunsj da æ kom på land.

"MMMMMmmmmmmÆÆÆÆÆÆææææææææ!" sa den. ("MMMMMmmmmmmÆÆÆÆÆÆææææææææ" må leses med geitelyd eller så blir billedteksten meningsløs!!)

Ja vi dro som nevnt tilbake til Taen. Etter en hurtig og lett lunsj bar det ut på sjøen igjen, nu skulle jeg lære rulla. Men, det skulle dokumenteres. Ba "makkeren/instruktøren" sjekke goproen min og om wifien var påslått. Det gjorde ho. Æ fikknærbilde…..

Deretter blei det rulling. Jeg med årepose for å trenne på bevegelsan og all koordineringa som skal skje. Fikk det jammensant til også, Når æ bare huska på å fullføre bevegelsen med overkroppen sånn at den kom i linje rett bak cocpiten og mot akterenden. Det funka. Neste gang blir det UTEN årepose.!!

Komme her og komme her….