En amatør med penslel og akrymaling.

"Med kajakk eller fjellsko"......ikke akkurat det dette dreier seg om. Men det får så være.

Innlegget handler om akrylmaling og egen underholdning. Evnen til å underholde seg sjøl er verdifull, og denne evnen har jeg.

Tidligere har jeg tegnet en del, og malt akvarell. Hobbyen har lagt brakk lenge, det er så mye som jeg liker å drive på med. Tida strekker ikke til, og jeg må gjøre noen valg. Men så ble jeg noe inspirert til å prøve meg på akrylmaling for kort siden. Jeg synes jeg fikk det bra til, og dermed var det gjort. Mer maling ble kjøpt inn, og et par-tre pensler til. Og nå er jeg i gang.

Det er rart med det. Enten det gjelder foto, tegninger eller malerier. Produktet blir ferdig, og noen ganger strutter man av selvtillit og er bare SÅ fornøyd. Tida går, og etter ei tid, kanskje år, så kommer man over produktet sitt. Umiddelbart ser man feil og hva som skulle vært gjort annerledes. Det har vel med utvikling å gjøre. Jeg blir ihvertfall ganske kritisk til egne produkter, og tenker mang gang "hvorfor i all verden la jeg dette ut???"  På det tidspunktet var jeg nok godt fornøyd, og hadde en porsjon selvtillit for mye. Så har tida gått, jeg har erfart, lært og utviklet meg. Og da blir det vel sånn, slakt over egne resultater.

Jeg ser imidlertid to forhold som spiller inn. Den ene er det ferdige produktet, noe helt annet er prosessen. Ofte er prosessen den mest verdifulle, og det er den jeg trives mest med. Jeg maler ikke fordi jeg må, men fordi jeg trives med det, musikk jeg liker surrer i bakgrunnen, jeg maler, ser at noe skjer, må endre og forandre, male over og starte på nytt igjen. Slik går kvelden. Og mange kvelder til. Da må fjellturen eller turen i kajakk vike, det får komme senere.

Har nettopp malt mitt tredje bilde, det ble greit nok, men det blir garantert noen forandringer etter hvert.

 Jeg fikk et lite staffeli som ikke var i bruk, lite og hendig til å ha på bordet. Et lite lerret fikk duge denne gangen, men jeg har erfart at det ikke er så lurt å male på små lerreter. Det blir lett pirk, og vanskelig å få til. For en amatør tror jeg større flater er mest lærerikt å male på. Jeg kommer til å prøve meg på større format ganske snart.

 Bildet må betraktes over et krus kaffe. Ble det bra, må jeg endre noe og i så fall hva?? Joda, jeg ser noe som ikke er bra, justerer med farge både her og der, det blir bedre....men er det godt nok?? 

Vel vel, bildet får stå ei stund, så får jeg se hva det blir til....

Bildet i bakgrunnen var jeg et øyeblikk helt ferdig med. Men det gikk kort tid så så jeg at hele himmelen må gjøres på nytt. Akkurat det får bli en annen kveld. :)

Høvelig ferdig, eller????

Å neida, her må jeg frem med maling og pensler igjen. Er ikke fornøyd, så får tida vise hva det blir til.

Og fortsatt synes jeg det er selve prosessen med bildet som er det mest trivelige. Er glad jeg har den evnen, til å kose meg med egne aktiviteter. Så får resultatet bli det det blir. Men....jeg setter pris på konstruktive og saklige tilbakemeldinger. De tar jeg til meg, og lærer av det.