Taen, bølgelek og rulling

Vi skulle møtes på Taen for litt padling - alt etter været. Speilblankt hav tilsa ikke direkte bølgetrening ihvertfall. Merkelig få fremmøte til avtalt tid - hadde ikke æ kommet helt fra Narvik hadde nok Marian stått der helt alene. Ja ja, det går helt fin å padle bare to stykker, så vi satte ut for å padle en tur og kanskje øve litt rulle og redning etter hvert.

Æ kom som nevnt helt fra Narvik for å være med på dette treffet. Overnatting i telt blei det, men istedenfor selskap blei jeg helt alene. Like greit, så kunne æ holde sjitpraten for mæ sjøl. Men på Stokmarkmes traff jeg et par kjenninger, og jeg ble invitert med på en liten topptur. Og det var jo helt greit og flott det, trivelig med selskap og tur i høyden også.

 Stein kan være allsidig og støtte der det trengs. Noe denne soppen kunne nyte godt av.

 Siden jeg ikke var aleina slapp jeg å stresse frem og tilbake med selvutløser. Fraskilte Gunn tok dette bildet. 

 Fin utsikt, bratt ned. Her er det fullt ut mulig å plutselig komme seg ned.

 Vi kom oss ned på anstendig vis, og det blei en rolig kveld på meg, fullmåne, bølgeskvulp, bål og stillhet. Bortsett fra ryper som skrattet like i nærheten. Lyden fra rypa er magisk.

Morrakvisten var like fin som kvelden. Men nå var lys og utsikt bedre, selv om det var veldig disig. 

 Det har vært en utrolig disig helg, men innimellom kom sola helt igjennom, og det ble ekstra fint.

Som sagt veldig disig, og Litløy og Gaukvær som ligger et stykke i rett linje foran Marian, kunne vi bare såvidt ane i det fjerne. Som regel ser man dem tydelig, og det ser ut som det er kortere dit enn det er. Ikke i dag.

Sjøl padla jeg Empoweren, og så langt har jeg ikke angret ett sekund på investeringa. Romslig, stabil og lettpadla.

 En fin dag, rett og slett.

 "Stein-Evert…..ta bilde av den fuggeln!"  Og det gjorde æ, og her e den,

 Såvidt jeg siger fremover. Facebook oppdateres. Viktig. Hadde Marian gjort det samme ville hun oppdaget meldinger fra Tom som var ute og leita etter oss. Oppdatering av facebook på tur er meget sterkt undervurdert. Håper det tar seg opp etter hvert.

 Der man kan padle i mella, skal man padle i mella. Har æ lært i Vesterålen. Marian prøvde, men kombinasjon av litt bølger, og strøm, gjorde det litt risikabelt for kajakken. Så ho valgte å snu.

Fornuftig.

Da vi nærma oss Skarvholmen traff vi på en masse krykkje. Hva gjør de her da? Har ikke sett så masse krykkje her ute, men det er ikke sp rart siden det er første gang jeg var der. At det var så mye av dem akkurat nu har vel kanskje med årstida å gjøre.

 Masse fugl var det. Her lurer jeg på om det er steinvender jeg har tatt bilde av? Den står på Skarvholmen, og vi kan skimte rester av reir attmed fuglen.

 Svartbaken  var også tøff. Den lettet først, men da vi var kommet nærmere kom den og satte seg igjen. Den hadde vel sett oss an som greie folk.

 Stein kan være en sann fryd for øyet. Om æ skal si det sjøl.

 Fjærplytt på berget.

Etterhvert følte vi for litt snack/snakk og beinstrekk, så vi padlet bortover (til der Tom nettopp hadde vært) for å gå i land på stranda. Der ble vi imidlerti møtt av han her (tullingen), og en vær. (Boergeitebukk trur jeg han her er. ) De sto bare og glodde. Æ hørte mæ sjøl si: "Kan ikke du prøv å gå i land?" Tøff som jeg er, kommer jo fra Narvik. "Joda, det kan jeg jo,!", så padla ho videre inn mot sandstranden.

Æ ropte til ho: "Skal vi ikke heller gå i land på andre sia?"

"Koffør det?" ropte ho tilbake i brisen.

Toskhau, tenkte æ. "Det e vel mer i le der!"

"Le fra ka da?" spurte ho. Ho mente det ikke var et vindpust. Og det hadde ho forspvidt rett i. Det var ikke et vindpust, men lufta flytta så vidt på sæ i samla "flokk", akkurat nok til at det kjennes ut som en liten vind. Æ gidda ikke å svare, trur forresten ho mente at æ syntes geitebukken lukta fælt…..For stinka, dèt gjorde den virkelig!

 Pen og staselig å se på, men gubbevare mæ for ei lukt.

Hvis det der var å lukte "brunst"……ja æ skal ta mæ vel i vare for å ikke komme i brunst…

 Æ trur nu grabukken lukta kvinnfolk gjennom tørrdrakten, for den via dama mye oppmerksomhet. Men bukken skulle såvisst ikke ha pessa i egen kjeft, for Marian satte i et gaul og stakk rett ut i kajakken. "Koffør fær du ut?"…spurte æ. "Jo den der bukken skal ihvertfall ikke på pesse på MIN kajakk. Den der lukta vil æ IKKE ha!"

Æ kunne ikke si nokka på det.

 Straks tilbake til Taen. Det blei ikke kaffe på land med de her to skapningan rundt sæ. De var direkte innpåsliten. Og som æ trur æ nevnte…..lukta var grufull.

Like greet det. Æ var blitt skikkelig sulten, og æ laga mæ en enkel lunsj da æ kom på land.

"MMMMMmmmmmmÆÆÆÆÆÆææææææææ!" sa den. ("MMMMMmmmmmmÆÆÆÆÆÆææææææææ" må leses med geitelyd eller så blir billedteksten meningsløs!!)

Ja vi dro som nevnt tilbake til Taen. Etter en hurtig og lett lunsj bar det ut på sjøen igjen, nu skulle jeg lære rulla. Men, det skulle dokumenteres. Ba "makkeren/instruktøren" sjekke goproen min og om wifien var påslått. Det gjorde ho. Æ fikknærbilde…..

Deretter blei det rulling. Jeg med årepose for å trenne på bevegelsan og all koordineringa som skal skje. Fikk det jammensant til også, Når æ bare huska på å fullføre bevegelsen med overkroppen sånn at den kom i linje rett bak cocpiten og mot akterenden. Det funka. Neste gang blir det UTEN årepose.!!

Komme her og komme her….