Etiketter

søndag 4. november 2012

Hvalsafari med kajakk

Da kajakkentusiast i Kvæfjord annonserte tur på bøljan blå for å ta en knøkhval nærmere i øyensyn våkna jeg til liv. Mildvær og glatte veier holdt på å sette en stopper for turen, men heldigvis blei det føre for å kjøre. Jeg dro til Kvæfjord, og det angrer jeg ikke på. Det ble en opplevelse som blir å sitte i lenge. Fikk en ny og like sterk opplevelse når jeg satt i stua og redigerte bildene. Behøvde ikke å ta hensyn til kamera, sjøvann og bølger, og samtidig som jeg skulle være parat til å padle som en galning for å komme nærmere hvalen.....Nu kunne jeg nyte og tenke tilbake under trygge forhold.

Dessverre kom jeg ikke så nært som jeg ønsket, men med en liten zoom påmontert kameraet, høy oppløsning og med crop av noen av bildene de bildene ikke så værst allikevel.
Når jeg skulle velge ut bilder til bloggen blei det et dilemma å plukke ut bare noen få bilder. En sterk og artig opplevelse vil jeg jo selvfølgelig dele med flest mulig, såe........ Den som synes det blir for mye for nu heller finne på annet å gjøre da. :)

 På tur ut, spent som bare det...

 Harstad-væring som kom på nært hold.

 Et mektig syn av et stort dyr. Og dèn ånden den har.....lukt av dårlig sild. Var nær nok til å kjenne det èn gang. 
 Marian Leonhardsen parat og på speiding.
 Kravet til bildekvalitet må vike denne gangen. Synes det ser så heftig ut at jeg tar med dette bildet selv om skarpheten ikke tilfresstiller mine krav. Såvidt jeg vet lever kajakkpadleren i beste velgående ennå. Dessuten spiser ikke hvalen kajakkpadlere. 
 Her blei visstnok Marian så paralysert av hvalen at hun helt glemte å ta bilde.




 Det var to stykker i våtdrakt som drei å snorkla med kamera. De hylte av fryd og lo og ropte, hadde kjempeopplevelser med hvalen som strøk like forbi og like under dem. Skulle vært moro å sett opptakene deres.
 Tilbake på land i deilig kveldslys.

Er det rart at jeg ikke hadde lyst til å dra hjem. Full av opplevelser, trivelig selskap og fint ettermiddagslys.
Men så dro jeg ikke hjem, direkte. Det blei litt øving på kantring og sjølberging. Så nu vet jeg hvordan det kjennes når man får novembersjøen rett i fleisen. 



3 kommentarer:

  1. Takk for titten Stein-Evert:-) For en opplevelse! Litt av en dimensjon på denne knøkhvalen. Nesten så en ikke kan tro det går an å komme så nær den! Jammen godt du har kamera i tillegg så vi må tro deg.-)) Tenker dukkerten var en frisk opplevelse etterpå.-))
    Ha en flotte dag!
    Mvh Cathrine

    SvarSlett
  2. Takk for trivelig kommentar fra deg Cathrine. :)
    Ja det var en opplevelse. Hadde jeg hatt noen å dratt sammen med hadde jeg gjerne tatt en feriedag og dratt så tidlig at vi hadde hatt dagen for oss.
    Dukkerten var ikke så kald. Med litt ull og fleece under tørrdrakten er det ikke så gærnt. Jeg var jo ikke så mange minuttene i sjøen, og der det var kaldt var i ansiktet. Heller ikke det var så gærnt. kanskje for at æ e litt gærn sjøl inni mellom He he. :)

    SvarSlett
  3. Du fikk med deg opptaket deres på Facebook?

    SvarSlett