Vistas-elva....16 km lang tur opp elva i kajakk.

Fikk huka tak i et par vesterålinger som ble med på en tur i kajakk opp Vistaselva ved Nikkaluokta, godt og vel 6 mil fra Kiruna. Har flere ganger betraktet stedet på kartet, og etter at jeg snakket med et svensk ektepar fra Kiruna som sterkt anbefalte padletur her. Nå lyktes det å få med gode padlevenner, de var veldig lettbedd. Og ingen av oss angret på turen.
Vi padlet ca 16 km iflg GPS. Neste gang skal jeg prøve å komme enda lengre. Sikkert mer stein å ta hensyn til, men........det frister noe innmari å se rundt neste sving der vi snudde.

Har lagt ut film på youtube. Kanskje litt lang for enkelte, men for de som liker fin natur, gode stemninger, og aktivitet på vann,........bli med og nyt. :)

Padlehelg i Vesterålen

Har laget en filmsnutt fra padlehelg med gode venner i Vesterålen. Film ligger på Youtube.

Anbefaler å se den i HD-kvalitet.

Denne gangen har jeg kun benyttet gopro-opptakk og ikke fotos.

"Dronningruta" i Vesterålen

Hett tips fra turkamerat gjorde meg oppmerksom på Dronningruta i Vesterålen. Har såvidt hørt om den, men aldri via den spesiell oppmerksomhet. Etter å ha tilbragt et par dager i svensk Lappmark dro jeg hjem og pakka bilen for tur i fjell eller kajakk. Dro til Nyksund for å gå Dronningruta dagen derpå.
Tips om at ruta var best å gå i midnattsol gjorde at jeg dro av gårde med sekk og fotoutstyr halv elleve onsdag kveld.
Her er bilder og noen inntrykk fra turen.

 Fin og rolig start til man kommer til bakken i bakgrunnen. Der var det bratt, men ikke så langt. Oppå ryggen deler stien seg, og man kan velge å gå ned på andre siden og følge fjæra til Stø. Eller gå til høyre langs ryggen og fortsette opp i høyden.

 Utsikt fra punktet hvor stien deler seg. Dersom man følger hele ruta kommer man tilbake til dette stedet.

 Stien følger ryggen oppover, og fortsetter innover mot høyre.

 Særdeles god merking absolutt hele veien.

 Sauer høyst til fjells.

 Kan dette hete "Hjertvann" eller lignende.....?

Akkurat som at ikke æ treff på ei og annen rype iblant.......

Stø tidlig om morgenen.

Stien tilbake til Nyksund følger stranda nedenfor. Man må imidlertid innom Stø for å endre kursen denne veien.

Turen langs fjæra var en morsom og livlig opplevelse på turen. Tror jeg telte 4-5 otrer som leka seg i sjøen. Dette og det faktum at sola var på vei opp og varmet, gjorde at jeg brukte en del tid på denne delen.

Herlig morgenstemning kl 4-5 om morgenen.

Tilbake til det punkt hvor stien delte seg. Nå er det kun nedoverbakker til jeg ankommer bilen.

Vel nede etter en fin tur, og det blei Snurring på boks i morgensola, varmet på en gammel primus som pensjoneres så snart multi-fuelen kommer fra XXL. Deretter fant jeg ei utkjøring, rydda litt i bilen, og sovna med beinan og underkroppen i bagasjerommet, resten inne i kupèen. Det meste går, bare man er innstilt på det. Også i en personbil.

Turen som sådan byr på høyde og fin utsikt i mange retninger dersom man er heldig med været. Har lest at barn og eldre ikke anbefales turen. Blant annet for at det er bratt. Jo, bratt er det enkelte steder, men ikke på noen måter uoverkommelig etter mitt syn. Greit nok er det et tau for å holde seg i på ett sted. Av sikkerhetshensyn. Greit at det er der, men slik som turen er beskrevet hadde jeg ventet at det var enda mer spektakulært. Jeg hadde ikke nølt med å ta med et barn ned til 8-10 årsalderen dersom barnet ellers er aktiv i fjellet. Turen er krevende, mye opp og ned, og man bør ikke gå den dersom man ikke har litt grunnlag i beinan. Med litt trening, og hvis man ellers er frisk......legg av gårde, du har en fin opplevelse i vente.

Et viktig moment som er greit å vite er at det finnes ikke vann i høyden. Man må ha godt med drikke med i sekken dersom man er av sorten som drikker mye på tur. 

Jeg ble anbefalt å gå turen i midnattsol. Og gjorde det. Nå vil jeg gjerne gå turen i sol og dagslys. Om natta går man mye i skygge, men jeg er jo glad i sol, så turen vil bli tatt en gang til ved en annen anledning.

Padling til Sandværan, Efjord

Det å blogge har jeg jo gjort ei god tid allerede. Noen år faktisk. Men jeg har ikke skrevet så mye, det har mer gått på å legge ut bilder. Men så har jeg jo skjønt at man skal skrive litt også, gjerne kommentere bilder og ting som skjer på turen. Har nu vært litt tunglært der, men jeg gjør nu et forsøk da.
Lørdag 11. mai dro jeg til Efjord med kajakk og tilbehør medbragt. Som vanlig var jeg aleina, men tur ville jeg ha. Så det så.

Fredag ettermiddag og kveld dro jeg oppover Fagernesfjellet, nærmere bestemt til Tredjetoppen som vi kaller det. Sleit meg opp med skiene (bortoverski) på sekken, men nedturen blei med ski på beinan. Stykkevis. Men det er ein annen historie, eller et annet blogginnlegg. Bare for å vise hvor fint det ble etterhvert, tar jeg med et bilde tatt seint om kvelden da jeg var kommet litt nedfor skoggrensen.

 Padlet utover Strømøysundet, stille på sjøen, og nesten straumstilla også. Flo sjø, det betydde motstraum på returen.

 Nærmet meg Sandværan etterhvert, hadde kurs for hvit strand og bukt i ly for vinden slik den kom denne dagen. Lunt og godt var det på gressbakken. Kikka meg bakover av og til, hadde sett en elg som sprang over fjæra og inn i skogen da jeg nærmet meg.

 Alltid veldig spennende å rusle i fjæra, mye å finne, også av forskjellige kråkeboller og andre boller osv osv. Denne hvite arten er det en del av, men ikke så ofte at den har denne størrelsen. Synd at de er så til de grader sprø, de tåler nesten ikke noe før de går i stykker. Vi kaller dem for "Jomfru Marias nålepute". Hakke peiling på hva det blir på latin.

 Nabostranda på andre siden av en liten knaus, med Valletinden i bakgrunnen.

 Godt å få strukket på beinan, godt med medbragt. Denne gangen hadde jeg kokt vann på termos så gjør det lett med både varm mat og varm drikke. Og noe snadder har jeg fått fra god venn som vet hva som trenges på tur. :)

 Har jo lest på blogg fra Vesterålen flere ganger. Og det har slått meg at de er ganske opptatt av bæsj, og fra hvilken variant av levende vesener de kommer fra. Til og med søringan hiver seg med i diskusjonen. Veldig lærerikt.....

Kom over disse to ladningene som etter all sannsynlighet har blitt lagt der til forskjellige tider. Det må da være måte på hvor forskjellig konsistensen er fra ei og samme tømming, så jeg konkluderer med at dette er fra to forskjellige. Jeg er jo et naturmenneske, Villmarkens sønn, og har sett litt av hvert. Så nu så jeg mitt snitt til å hovere overfor padlevennen "Padlemia" og straks slå fast at her har elgen vært på ferde. Takk og pris at jeg ressonerte litt først. Sannsynligvis tar jeg grundig feil. Jeg vet hvem som bruker den blå plastsaken som ligger der. Det er sånt overtrekk som hjemmesykepleierne trekker over skoene når de skal inn til gamlingan. Plasseringa av plastsokken gjorde meg veeeeeldig usikker. Påstanden om at det er elgbæsj som ligger der trekker jeg tilbake, og tør å hevde, dog noe forsiktig, at det er hjemmesykepleien som har vært her, og ikke elgen! Hva trur dere?

 Men bæsj fikk nu være bæsj. Jeg dro hjemover, og da jeg nærmet meg Straumøya på returen så jeg noe som ikke var så lett å identifisere på avstand. Før jeg kom så nært som her lurte jeg på om det var ørn som var fast i et bytte som den ikke klarte å lette med. Men da jeg kom litt nærmere så jeg at det var elgen som var på tur fra ei øy til ei annen. Den fortsatta å svømme mot meg, men plutselig snudde den. Den svømte saktere enn jeg padlet. Innrømmer at jeg dro på litt ekstra, kjente det på både skuldre og astmapusten. Men jeg holdt meg noen meter på siden av den og fikk tatt litt bilder og en liten filmsnutt. Filmet både med gopro-kameraet og speilrefleksen. Akkurat nå fungerer det ikke med å legge ut filmlenker til youtube, så jeg skal legge en lenke til film fra turen, helt til slutt.

Ikke så lenge til jeg er tilbake til utgangspunktet for turen, som hadde ei strekning på ca 19 km. Deilig tur i brukbar temperatur, ikke så mye vind at klaging kan forsvares. Og på returen stilnet det helt av, og regn overtok. Men ikke værre enn at turen var en rein nytelse.

Link til film på youtube, i overkant av 6 minutter lang. Vil veldig gjerne ha synspunkt på lengden av filmen. Har prøvd å kutte ned på klippene, og heller variere klippene noe.

 Denne gangen med filming under vann også, ikke bare naturskildring sett gjennom gopro, 

og så elgen da.

http://www.youtube.com/watch?v=SnssSMdb5nc

Ei rulle i april

Å gjøre ei rulle med kajakk er vel ikke noen enorm sak. At det ikke er helt enkelt når man er uprøvd på det er så sin sak, men mange gode videoer på youtube er jo nyttig som bare det. Så da må vel jeg også få det til.
Har jeg tenkt.
Flere ganger.
Og jeg var så sikker i mi sak at jeg bestemt har sagt at jeg skal gjøre det i vinterkald vesterål-sjø. Jeg har sagt at det skal gjøres i vitners nærvær og i trygge omgivelser.
Som sagt så gjort. Under et besøk på Sortland blei en tur i sur aprilvind avslutta med at jeg foretok et rulle. Eller "rulle" i anførsel er vel mer riktig å hevde. Siden sitteplassen i min Hasle er så høy bak så måtte jeg gjøre rulla med foroverbøyd kropp. Ifølge instruktøren. Ikke noe sak det. Æ e da vel mann for å gjøre ting foroverbøyd. Fikk forklart hvordan jeg skulle føre åra, fulgte med så godt jeg kunne og nikka at jeg forsto. Men æ forsto det ikke helt, tenkte at her er det bare å la det stå til. Æ la åra pent ved siden av fartøyet, og lot meg bikke til siden. Dramaet var i gang.....

Ka som gikk galt e ikke æ mann til å forklare.

Men, det har vel sammenheng med at æ aldri har prøvd det før.

Æ skal innrømme at da æ kjørte utover så gleis æ for mæ sjøl og tenkte at det å rulle skulle æ nok få til. Min medhjelper skulle bli ståanes å måpe i sjøkanten og være kjempeimponert og mållaus over ka Villmarkens Sønn var mann for. Nu som betegnelsen "pingla fra Ofoten" var lagt død og øde.

......Men gubbevære mæ vel kor feil æ tok......

Egenredning

Javisst skal man kunne bistå en padlekompis som har velta. Javisst skal man kunne bistå seg selv også etter en velt. Det er vel ganske selvsagt. Jeg lærte dette da jeg tok grunnkurset, og jeg har fått det til på egenhånd også etter kurset. Så dèt kan jeg.
Og så har jeg det sånn at av og til er jeg stor i kjeften. I februar i år var jeg på loffen i Lofoten og Vesterålen, med kajakk på biltaket, og et par ganger på sjøen også, i Lofoten. Padlevennen Marian, eller Padlemia som hun kaller seg, og jeg skulle padle i Bø-området en lørdag før bassengtrening. Jeg dro utover, tilbrakte enda ei natt i bilen, og våkna lørdagsmorran med at det hadde sneket seg en del snø INN i bilen min. Hadde et par vinduer litt på gløtt for luftens skyld. Visste jo ikke at det skulle snø om natta, og slettes ikke inn i bilen. Så snøvær, sur vind og dårlig humør fikk meg til å dra rett hjem igjen, uten å padle der ute. Og akkurat dèt har jeg da fått hørt ved en par tre fire fem anledninger. "Villmarkens sønn (som jeg har kalt meg) flykter fra litt snøvær! HA HA HA!" "Pingla fra Ofoten" har også blitt ett begrep.

Mi såra stolthet gjorde meg altså storkjeftet, og jeg har åpent og freidig hevdet at jeg skulle forsøke å rulle for første gang, i Sortlandsundet, i sjøen, om vinteren, i april. Sjøen er kald i april. Det vet jeg litt om nu. Ikke at det var så kaldt å være i vannet med ullklær og tørrdrakt. Men nevene, de hadde det ikke godt. De blei på en måte hvitaktig etter ei stund. Og da kjentes det kaldt ut.

Men altså, redningsøvelser er viktig å drille. Jeg drillet for noen måneder siden et par ganger, benytta meg av årepose, og det fungerte meget godt. Fikk selvtillit på egenredning etter det. Så etter å ha foretatt rulla, eller "rulla", så blei det trening på egenredning. Og det er nettopp det denne filmen handler om.
Rulla vil få en egen sekvens med eget filminnslag.

For kvalitetens skyld, på filmen altså, anbefaler jeg å velge HD som oppløsning.

Veggfjellet

Etter at jeg ble nødt til å avbryte turen fra Abisko til Nikkaluokta pga vond og betent achilles, har æ vært litt småsur for at jeg ikke fikk fullført en tur jeg i mange år har hatt lyst til å gå. Det var drit kjedelig. Men, men, etter noen dager måtte jeg prøve skiene igjen. Så da været var på sitt beste fredag stakk jeg tidlig fra jobb og dro til Veggfjellet med varden som mål. Så for meg en rolig tur i gode spor, andre skisko, og atskillig lettere oppakning. Det gikk såpass bra at jeg nådde frem til varden uten at det ble altfor vondt. Stressa ikke, og stoppa for å ta ett og annet bilde underveid. Og prata med blide og pratsomme bjerkvikinger underveis.

Lure veldig på om det ikke er en kjenning som har brukt hele kroppen for å stanse. Har en veeeeldig sterkt mistanke. Vet jo at vedkommende har vært her for ikke så lenge siden. . . . . . Navn nevnes ikke!

Smørbukk er fornøyd når han har fått tørt ullplagg nærmest kroppen, og en kaffeskvett i "10 på topp"-koppen.

 En skapning har satt kurs mot Narvik. Antar forbauselsen har blitt stor når fjorden satte

en stopper for turen.

En hasardiøs skitur blei det på returen. Meeeeeget stor fart!

( Anbefaler å velge HD for kvalitetens skyld )