Skogstur, kaffekok i flomålet, og fjelltur med ski

Jeg tenker ofte på det, har nevnt det i noen sammenhenger, og tenkte på det på nytt nå i helga. Om det å være priviligert. Synes i høyeste grad at jeg er blant de som er priviligert. Jeg er frisk og har god helse, ingen lyter, og bor i et område og en del av landet som gir uendelige muligheter til friluftsliv. Det har jeg gjort til fulle denne helga.

Ja, jeg er priviligert.

"Livet er best ute" heter det. Jo, til tider er det det, andre ganger er stunda i ei varm stue å foretrekke. Denne helga har jeg tilbragt mye tid ute, og stort sett vært på tur. Dersom du fristes til å "bla" gjennom blogginnlegget vil du se det. Gode opplevelser liker jeg å dele, og her følger en  del bilder fra helga.

Lørdag dro jeg til Efjord. Igjen. Jeg drar dit ofte, gjen og igjen.  Samme område som jeg har vært i utallige ganger, blir ikke lei det, og det blir garantert flere turer dit. 

Denne gangen hadde jeg  tatt med både ski og truger til turen, ville se det litt an før jeg gjorde et valg.

 Snø som falt for noen dager siden ligger fortsatt like fin som da den var nyfalt. Spor av dyr og fugler ses overalt,  det beriker turen og gjør den mye mer intressant. Det blir mange stopp underveis. Elgspor ses overalt, men også mye spor fra mindre dyr. Og rype. Det ergrer meg hver gang at jeg er så dårlig til å lese spor. Jeg lurer ennå på om det var spor etter jerv jeg så oppi lia et sted....

 Furuskog trives jeg i. Ikke bare gir den god ved til bålet, men den fasinerer i massevis med alle mulige fasonger som  den kan varte opp med. Underlig at samme tresort kan være så forskjellig i vekst.

 Kjøpte meg truger for godt og vel ett år siden. De har aldri blitt prøvd, så dette var min første trugetur. Angrer ikke på investeringa, og det blir garantert flere trugeturer fremover. Mye mer praktisk enn ski og staver når jeg drar på tur med kamera. Lettere å snu og komme i posisjon når det er kronglete og kupert terreng, slik som det jeg gikk i denne dagen.

 Ytterste fjellene i Efjord. Like flott hver gang.

 Jeg nevnte noe om furua......

 Mitt første møte med elgen på turen. På hjemturen observerte jeg elger i veikanten på 4 forskjellige steder, på ei strekning på godt og vel 8 mil. Det gjelder å være ytterst oppmerksom. I det ene tilfellet kryssa den veien et par-tre meter foran bilen. Heldigvis var det lyst ennå, og jeg observerte den like før den skræva over autovernet, så jeg  rakk å stoppe helt.

 Sa bar det til flomålet. Eller fjæra. Med truger på beinan da også. Til ei lita strand som ligg litt usjenert til, og som jeg har besøkt en rekke ganger. Nå var det tid for kaffekok. Jeg var både sulten og kaffetørst etter å ha tråkket i djupsnø et par timer 

 Sola er snart på tur ned for dagen. Det er vindstille,  men små bølger som kommer fra et sted lengre borte treffer stein og berg og bryter stillheta. Lyden gir sjelebot. Hevder noen.

De som liker å oppholde seg i sjøkanten vet hva jeg sikter til.

 Litt iskunst mellom steinan i flomålet, skapt av naturen sjøl.

 Tid for hjemtur etter at sola gikk ned. Det nærma seg 10 grader minus, så nå begynte det å bli litt kjølig. 

 Men først måtte jeg litt videre for å se om skarven hadde tatt plass på staken. Og det hadde den.

 Lofotfjellan langt borte. Lite visst jeg at venner i landet langt borte hadde planlagt tur til Skrova dagen etter. Uten mæ.......

Men det kommer vel flere tura. Håpe æ.

 Mens jeg satt på berget og nøyt siste rest av solnedgangen kom gråhegra  forbi. Venta sikkert på at jeg skulle dra igjen så den kunne ta plassen den letta fra da jeg kom. En nydelig fugl forresten, bare den ikke åpner nebbet og lager lyd. Lyden av hegra kan stoppe blod. Trur æ.....

 Noen har måne. Noen har halvmåne. På hodet. Sjøl hadde jeg halvmåne langt over hodet. Langt langt oppe. :)

 På hjemturen hadde jeg solnedgangen i speilan. Måtte stoppe et par ganger og gå ut med kameraet. Langvågen over, og Kjerringvik nedenfor.

Så ble det ny dag. I regi av turistforeninga skulle det være tur til Varden på Herjangsfjellet. Jeg hadde  sagt "ja" til å være turleder på turen. Oppslutninga var laber, vi ble kun fire stykker. Tør æ å si, med glimt i øyet, at det var selve kremen av turgåere som tok turen.....😁

 Fantastiske forhold og spor som trikkeskinner fra parkeringsplassen og helt frem. 7,5 km med ypperlige spor.

 Snart fremme, kun noen hundre meter igjen.

 Grillstue som er satt opp av turlaget i Evenes. Heldigvis var det vær til å sitte ute og nyte stunda.

Tre av deltakerne til venstre i bildet. Fjerdemannen, eller dama, er representert med sin egen skygge.

Beskjedenhet er en dyd. Heter det visst.

 Måtte samle troppen på returen for å få tatt bilde. Så bar det videre hjemover. Masse fine bakker, fin fart. Og ingen fall.

Tøttatoppen og Narvik på ande siden av fjorden.

Det har vært ei helg med mye bevegelse. Og fine opplevelser av nydelig vintervær. 

Jeg nevnte til å begynne med noe om å være priviligert.......

🌞😎