Med bållukt i klærne og burger i magen

Så ble det helg igjen, men planer for dagen hadde jeg ikke. Forrige helg gikk til Vinterpadletreff, og da kan det være godt å være i ro også. Men så ble det mer og mer sol og blå himmel i mellom snøbygene, og utpå formiddagen var det bare å hive seg rundt og finne fram det som trengs for tur i snø. 

Ski på taket, truger bak i bilen, så får det bli det det blir. Turen ble lagt til Herjangsfjellet. Herlig turområde, og furutrærne byr på bålved. Bestemte meg for å gå utenom oppkjørte løyper, søkte heller stillheta og urørt snø som det hadde falt en del siste natt.

Da jeg kledde på meg ved bilen var det litt sur sno fra nord. Men det var bare å ta på en ekstre buff og  dra glidelåsen i jakka godt opp over haka. Og traske i vei. Jeg valgte ski foran truger. Men kunne like gjerne gått med truger. Det var godt med snø hele turen.

 Med snø på trærne var det tydelig at snøen hadde kommet med vind fra vest/sør-vest. 

 Urørt snø, sol og blå himmel. Ikke en lyd, kun rype som ble skremt og fløy avsted. Kan ikke bli bedre.

 Det gikk ikke så fort. Det var heller ikke meningen. Når jeg går tur er det for å oppleve. Og nyte. Stresstur med puls og svetting får heller bli kveldstid mellom helgene når formålet 

er trim og "Sommerkropp 2017".

 Det lå an til væromslag. Jeg kikket stadig fremover da jeg gikk, og fra vest så jeg det kom mørke skyer. Lua måtte tas frem fra fotobagen da det kom vind og snø. Herlig med snø i trynet når man er god og varm i kropp og fjes. Værre er det med brillen som blir nærmest ubrukelig.

 Etter et par kilometer begynte jeg å kikke etter bålplass. Hadde tenkt å gå enda et par kilometer, men jeg kom sent i gang, og snømengden var såpass stor at jeg valgte å korte ned på turen. Samme avstanden skal jo gås på tilbaketuren også. Var ikke så lysten på å traske tilbake i mørket.

Her lå det snøpå trærne, noe som tydet på at det var litt i le. Og furutrær tyder også på bålved. Hadde ikke tatt med primus på turen, så bål var nødvendig dersom det skulle bli nykokt kaffe.

 Ypperlig bålplass. Høvelig stor furu hadde lagt seg ned i lyngen, store og tette greiner ga meg le for litt vind som var. Jervenduken ble hengt opp, og dermed hadde jeg perfekt og lun plass.

 Snart var kjelen på bålet, nå var det bare å nyte tid og sted.

 Man blir ikke mett av kaffe. Stoppet på turen og kjøpte med et par hamburgere. Slettes ikke dum turmat til ei avveksling fra pølser og bacon.

 I heimen har det hendt flere ganger at jeg har brent maten. I ett tilfelle brant jeg stekepannen også. Den ble helt ødelagt. Måtte kasseres. Og det er når man setter panna på oven, og tar seg en snartur på Mac-en for å titte på dagens verdensbegivenheter. Så glemmer jeg meg av en stakket stund, til det begynner å lukte og ose i heimen. Da er det for sent.

På turen her var det ingen mac i nærheten. Men, kameraet skulle plasseres på noen greiner slik at det kunne bli et par selfis av meg og bålet. Det tok litt tid, og da jeg snudde meg mot bålet var det full fyr i stekepannen. Bål under pannen, og i pannen. Æ blåste hysterisk til det slukket. Burgeren ble litt svart. Svartflambert, men gussjelov etanes. Den var ikke svartbrent, bare litt sotete.

Og fortsatt er jeg i live, så det var ikke dødelig. 

Burger nr 2 ble stekt under fullt oppsyn av turgåeren.

 Utpå ettermiddagen var det tid for retur. Av erfaring vet jeg at det er bak meg det skjer noe med lys og solnedgang. Så det er bare å snu seg og kikke bakover med jevne mellomrom.

Sol og snøbyger kjemper om plassen, men sammen gjør de seg best. Noen ganger.

 Alltid fasinerende med snø, form og farger.

@

 Som vanlig blir det mange stopp underveis. Utrulig mange flotte syn å se.

Tilbake ved bilen. Ser meg tilbake og får dette synet av terrenget jeg har gått i,  og solnedgangen.

Nok en herlig tur er over. Nå er det hjem, rydding av turutstyr, opphenging av klær.

Dagen etter blir jeg påminnet om gårdagens tur. Det lukter bål i heimen.