Etiketter

lørdag 20. juli 2013

Vistaselva

Etter å ha ønsket meg til denne elva ei god stund fikk jeg muligheten da to vesterålinger på tur hjem fra sol i Bottniska viken til gråvær i Vesterålen, var villigheta sjøl da jeg foreslo at vi kunne møtes og padle opp elva. Selv har jeg hatt lyst lenge, men har ikke hatt lyst å dra dit alene. Så, nu lyktes det, og ingen av oss angret på turen.
Vi padlet ca 16 km iflg Gps, inkludert nysgjerrigtur innover en og annen blindvei. Det var det mange av. Rene idyller, men i ett tilfelle ble det bantes på mygga mer enn æ har hørt på lenge. Men da var mygga også inteeeeens!
Turen kan anbefales. Men, vanskelig å komme opp på land de første 11 km. Men da er det til gjengjeld helt flotte plasser med plass til flere telt. Såfremt man ikke må ha det slett som i senga hjemme. Også fint å starte neste dag med padling videre, og det går jo lekende lett på returen. Strøm er det, men det er svak og merkes lite. Der vi snudde var det derimot noe motstraum. Vi valgte å snu ved 16 km, men jeg tror det skal være mulig å komme et stykke videre. Mulig det er en og annen stein da. Stein var det først helt på slutten, før det var det rein sandbunn.

Bli gjerne med på turen via blogginnlegget. :)

 Det var mye vind spesielt de første kilometrene, men innimellom ble det reint så idyllisk.


 Mulig jeg fikk skjenn her, kan se så ut, men jeg er ikke sikker. Husker ikke. Enkelte ting husker jeg like dårlig som mellomnavnet til folk.

 Svensk elvebunn.


 Det va mange slike små blindveier. Flere av disse måtte vi utforske. Noen ganger kom vi ikke mange metrene innover, men enkelte ganger kunne vi padle et stykke. 

 Basecamp, og tid for å etterladde diverse batterier, til gps, gopro og mobil.

Vesterålingene samarbeidet om enkel turmat, .....................

 mens jeg sjøl kosa meg med ekte norsk husmannskost.....
 .........og nykokt kaffe og medbrakte ferske småkaker.

 Hutre hutre....

 Straks klar for etappe to.



 Tilsammen 16 km tilbakelagt da vi fant det fornuftig å snu. 
Og det blei ganske artig retur, spesielt for meg med plastkajakk som ikke behøvde å tenke så mye på konsekvenser av å treffe en og annen stein.
På det meste hadde jeg 11,4 km/t. Fin fart.

 Neste stopp var enda en idyll, og nå var det tid for å lage seg middag.



 Lange partier med svært så stilleflytende elv, og stillhet. Kun fugler som kvitra.

 En liten stopp og tur på land i en av blindveiene som vi var innom. Her var mygga grufull!

Straks nede ved startpunktet, og en herlig tur er over.

Hit skal jeg tilbake til. Det er ganske så sikkert.

3 kommentarer:

  1. Det så ut som en fantastisk tur, Stein-Evert!

    SvarSlett
  2. Jeg kan så absolutt bekrefte det med mygga. Ble bantes en del mer enn én gang, ja. Så mye for myggmiddel. (Myggmedel, som de sikkert sier i Sverige. Eller Mygga.)

    SvarSlett