En amatør med penslel og akrymaling.

"Med kajakk eller fjellsko"......ikke akkurat det dette dreier seg om. Men det får så være.

Innlegget handler om akrylmaling og egen underholdning. Evnen til å underholde seg sjøl er verdifull, og denne evnen har jeg.

Tidligere har jeg tegnet en del, og malt akvarell. Hobbyen har lagt brakk lenge, det er så mye som jeg liker å drive på med. Tida strekker ikke til, og jeg må gjøre noen valg. Men så ble jeg noe inspirert til å prøve meg på akrylmaling for kort siden. Jeg synes jeg fikk det bra til, og dermed var det gjort. Mer maling ble kjøpt inn, og et par-tre pensler til. Og nå er jeg i gang.

Det er rart med det. Enten det gjelder foto, tegninger eller malerier. Produktet blir ferdig, og noen ganger strutter man av selvtillit og er bare SÅ fornøyd. Tida går, og etter ei tid, kanskje år, så kommer man over produktet sitt. Umiddelbart ser man feil og hva som skulle vært gjort annerledes. Det har vel med utvikling å gjøre. Jeg blir ihvertfall ganske kritisk til egne produkter, og tenker mang gang "hvorfor i all verden la jeg dette ut???"  På det tidspunktet var jeg nok godt fornøyd, og hadde en porsjon selvtillit for mye. Så har tida gått, jeg har erfart, lært og utviklet meg. Og da blir det vel sånn, slakt over egne resultater.

Jeg ser imidlertid to forhold som spiller inn. Den ene er det ferdige produktet, noe helt annet er prosessen. Ofte er prosessen den mest verdifulle, og det er den jeg trives mest med. Jeg maler ikke fordi jeg må, men fordi jeg trives med det, musikk jeg liker surrer i bakgrunnen, jeg maler, ser at noe skjer, må endre og forandre, male over og starte på nytt igjen. Slik går kvelden. Og mange kvelder til. Da må fjellturen eller turen i kajakk vike, det får komme senere.

Har nettopp malt mitt tredje bilde, det ble greit nok, men det blir garantert noen forandringer etter hvert.

 Jeg fikk et lite staffeli som ikke var i bruk, lite og hendig til å ha på bordet. Et lite lerret fikk duge denne gangen, men jeg har erfart at det ikke er så lurt å male på små lerreter. Det blir lett pirk, og vanskelig å få til. For en amatør tror jeg større flater er mest lærerikt å male på. Jeg kommer til å prøve meg på større format ganske snart.

 Bildet må betraktes over et krus kaffe. Ble det bra, må jeg endre noe og i så fall hva?? Joda, jeg ser noe som ikke er bra, justerer med farge både her og der, det blir bedre....men er det godt nok?? 

Vel vel, bildet får stå ei stund, så får jeg se hva det blir til....

Bildet i bakgrunnen var jeg et øyeblikk helt ferdig med. Men det gikk kort tid så så jeg at hele himmelen må gjøres på nytt. Akkurat det får bli en annen kveld. :)

Høvelig ferdig, eller????

Å neida, her må jeg frem med maling og pensler igjen. Er ikke fornøyd, så får tida vise hva det blir til.

Og fortsatt synes jeg det er selve prosessen med bildet som er det mest trivelige. Er glad jeg har den evnen, til å kose meg med egne aktiviteter. Så får resultatet bli det det blir. Men....jeg setter pris på konstruktive og saklige tilbakemeldinger. De tar jeg til meg, og lærer av det.

Januarpadling i januar.

Det padles i Narvik for tiden. Egentlig har det vært slik i lang tid nå. Herlig at det har blitt et lite padlemiljø i Narvik. Denne gangen ble det invitert til padling lørdag. Med varsel om vind på 6-7 sekundmeter valgte vi å ikke dra så langt avgårde. Ingen var lysten til ufrivillig bad i vintertemperert sjøvann. 7 stykker møtte og dro utpå, og fikk kjenne sur vind i ansiktet.

 Jeg var tidlig på plass og nøt god og varm bil

 Hele gjengen, pluss mannen bak kameraet, og pluss èn som var på land på dette tidspunktet.

 Èn og annen bølge slo godt over dekket, bølgene synes ikke så godt på foto. Men det "beit" godt i fjeset.

 Sjarmerende pastellfarger og byen.

 Æ hadde lurt med mæ en kroneis til 17 kroner i kajakken. Smakte godt etter avsluttet tur. For at det ikke skulle bli lokka masing fra de andre begynte æ bare å spise uten å si noe. De oppdaget det jo etter hvert. :)

 Mæ til Jan Viggo: "Har du lyst på is, Jan Viggo?"

 Mæ til Jan Viggo: "Lettlurt!!!!!"

 Kjente sulten gnage i magen på hjemturen. Så da ble det en sveip innom Sushipoint. Smakte som vanlig godt.

Stakkars kajakken med steinfrosen wire til senkekjølen. Tok den like godt med inn i gangen.

Turen var ikke så lang. Men fin bølgetrening med å krysse litt frem og tilbake. Lenge siden jeg har vært ute i litt bølger, så kjekt å få praktisert støttetak. 

Det skjedde i de dager.......

Ja det skjedde. I dag. 30. desember. Jeg dro ut på en etterlengtet tur til Efjord. Tok med pulk for å slippe å stappe sekken full, bedre å dra sakene etter seg enn å ha alt på ryggen. Pakket ned mat, kokmalt kaffe, kaffekjele osv osv. Hengekøye og tarp, det var meldt en del snø, og løftet fra YR ble holdt. Det kom snø, og da var det helt greit å oppholde seg mellom solide furutrær med "tak" over skallen.

Kjent som jeg er i området visste jeg hvor jeg skulle gå for å finne gode trær for hengekøya, og, ikke minst, mye tørrfuru for et solid bål til kaffekok og bålvarme. Gikk ikke så langt fra bilen, GPS'en viste 1,8 km, inkludert nødvendige de metrene for å sanke bålved.

Jeg gikk med truger på turen. Har lite erfaring med det, men har nå erfart at det er fullt mulig å snuble i egne truger, og det å gå bakover med truger er noe dritt. Tildels problematisk til tider når jeg skal bevege meg fremover......jeg har jo noe på skankan, hodet som ikke tenker tror jeg går med ski. Det blir bare vas av det, truger har utrulig mye dårligere gli enn ski. Jeg gikk ikke på trynet, men det var ikke langt unna et par ganger.

Vel vel, her er noen bilder fra turen, men høvelig tekst til.

For de som er høvelig kjent i området så er det ei kjennsgjerning at dagslyset er fraværende på denne årstiden. Vi hadde årets mørkeste dag her om dagen, dagene blir lengre og lengre nå. Men, i dag merket jeg ikke noe til det, lysere enn dette var det ikke. Dermed basta!

 Jeg skulle lage bål. Tur uten å ha bål er meningsløst. Spesielt når man er alene på tur. Veldig greit å ha et bål å la øynene se på. Kaffen skulle kokes på bål, ferdig med dèt. Jeg la merke til at det var ganske mye rim på alt av vegetasjon da jeg gikk, det har jo vært  en lang kuldeperiode. I tillegg hadde det snødd en del. Men, sånt er ikke stopper for å lage bål. Jeg hadde tennbriketter i sekken, og litt never i en plastpose. Trodde jeg. Eller, forsåvidt riktig, bare det at det ligger i en annen ryggsekk enn den jeg hadde på turen. Hadde glemt å sjekke om tingan var der de skulle være da jeg dro, og det fikk jeg igjen for nå. Men, ikke noe problem det, jeg hadde jo med en flaske med brennstoff til primusen. Litt bensin over små kvister, så fikk jeg forhåpentligvis bål. 

Trodde jeg. 

Bare det at jeg hadde glemt å pakke ned flaska med bensin........

At jeg er helt uklar på bildet, mens lyset fra hodelykta vises, skyldes febrilsk leting etter saker som kunne være til hjelp for å få et bål.

Takk og pris for at jeg hadde gass med, det ble kaffekoking allikevel. Frieles kokmalte er 

turkaffe nr 1!

 Han Gubben Pettersen hadde det ganske bra mellom snøtunge furutrær. Men jeg innrømmer at jeg savnet bålet.

@

 Kaffen er kokt, den har trekt, og smaker godt. Til medbrakte wienerbrød som jeg kjøpte på Kiwi på tur ut. Jeg kjøpte 2 stk, ett til meg selv, og ett til en eller annen som jeg kanskje møtte på. Dèt skjer ikke ofte der jeg ferdes, slettes ikke i dette området. Så sjansen for at jeg fikk beholde begge til egen nytelse var stor.

Jeg spiste begge wienerbrødene.

 Måtte jo finne horisontalen også, mens jeg nøt kaffen.

 Jeg la jo an til bål, før jeg oppdaget fadesen meg gjenglemte remedier. I tillegg til det jeg glemte innså jeg også at det hadde vært meeeeget lurt å ha med noen tørre bjørkekubber også. Det har jeg jo. Utfor husveggen hjemme......

 Det snødde mens jeg var der, 5-10 cm, og området ble høvelig fotogent med nysnø på trærne og på frossen bakke.

 Friskt og deilig på returen mot bilen.

 Måtte en tur mot Flyndervika og Strandnes før jeg vendte snuten hjemover. Selvfølgelig møtte jeg elg. Så mye spor også, både spor som hadde krysset mine der jeg hadde gått, og ikke minst på veien. Slo godt av på farte hele turen hjem, har overhodet ikke lyst til å kollidere med en elg. 

Denne fant det for godt å stå midt i veien. Helt til æ kakka i Mazda-fløyta. Borte vegg på en øyeblikk.

Jeg har blitt offer for ei meningsløs holdning om at det ikke er sesong for softis nå. Både hos Shell og Cirkel K.  Derfor er det ikke softis å oppdrive nå. Krone-is me jordbær er ei ren nødløsning.

Ja ja, tur blei det. Og jeg vet at jeg skal sjekke saker og ting bedre neste gang jeg drar på tur. Plaster også. Må sjekke at jeg har nok av riktig plaster også. 

Padling i førjulstida, og skandale.

Søndag 17. desember ble det annonsert padletur, vi mannfolk lot julestrie være julestrie og dro ut fra avtalt sted og til avtalt tid. Det samme gjorde kvinnfolkan, noen, og vi var tilsammen 8 stykker som hadde en herlig tur på blankt hav. Ikke langt unna tre timer var vi på vannet. De som har anledning til det får en ny sjanse til padling i selskap med andre allerede lille julaften. Ikke så dumt å dra ut når man er flere, man har noen å prate med, man har noen å skryte til, og det er tryggere.

Her er noen bilder fra dagens tur.

 Litt samling på stranda når vi er klar for avgang. Noen av dem er heftig stilig.

Kajakken altså!!

 Flink fotograf fra Håkvik. Flink med selfis også. Det ble ikke dokumentert fra min side, men æ så det. :D

 Litt slak stigning, i motsatt fall har det blitt prøvd å rutsje ut i vannet.

 "Padle i mella". Man skal padle i mella. Der det går an. Jan Viggo, for anledningen uten trompet, padlet ikke bare i mella, men under også.

 Måtte en tur bortom brua. Ikke brura, men brua. 

 Var lurt å ikke padle så nært, eller under brua. Det lå en god del snø langs ytterkanten av kjørebanen. Da vi nærmet oss kom det et snøras fra brua,  det dundret godt da snøen traff havflata.

 Småpent utfor Vassvik.

 Når naturen krever sitt er det godt å komme på land. Noen har evnen til å samle på "vannet" lenge. De slipper å dra til land

"Dama på torvet" i nysnø.

Skandale. Det kom forslag om at vi skulle premiere oss sjøl etter endt tur. Det gjorde vi. Dro rett til Gydas kiosk for å få oss en softis. Har vært der mange ganger. De har softismaskin. Og isen er god. Men.....når softisjenta bak disken hevder at det ikke er sesong for softis, da er det noe som er feil. Det er sesong for softis hele året, så ikke kom her og kom her. Personlig anser æ det som en aldri så liten skandale. Vi måtte nøye oss med kroneis. God den også, bevares. Men softis er det ikke!

Skandale!!!

Men som man kan se av bildet så er alle fornøyd allikevel. Fin avslutning av en super badedag.