Padling i Efjord med Vesterålen PK.

Etter mye snakk, ble det endelig tur med venner i kajakk. I Efjord. Det skal jo passe både for den ene og den andre. På kort varsel ble det annonsert tur med Vesterålen padleklubb. Naturlig at jeg er kjentmann da jeg "kan" Efjorden, både på land og på sjøen.

Når vi er et stykke ut i oktober sier det seg selv at dagene er noe korte, og det gir jo begrensninger i hva man kan rekke over. Men vi stresset heller ikke med å komme tidlig avgårde. Vi tok oss god til med en drøy frokost og kaffedrikking før vi kom oss avgårde utpå ettermiddagen.

Turen skulle vestover. Været var supert, sol og stort sett vindstille. Vi fikk bryne oss på motstrøm begge veiene, uten at det bydde på problemer. Strømøysundet har  en snill strøm, men den kan være sterk, slik at man virkelig må ta i for å komme gjennom. Av erfaring vet jeg at det går best å padle langs land, så da det ble foreslått å stryke langs bergene var det bare å være enig.

 Langs Rødøy.

 Upåklagelige forhold.

 Helt greit å ta et lite strandhugg på Refsholmen på tur utover. Dette er historisk grunn. Måtte fortelle om samen som ble henrettet her etter at han knivdrap en kvinne. Her ble han merket med glødende kull for syvende gang, halshugget, og hodet satt på en stake. Det er noen år siden nå.

Passerte naustene som tilhører gårdene på Valle. Ingen fast bosetting der nå. Gamle hus er blitt til fritidseiendommer, og en del hytter er kommet opp.

 Vika kaller vi plassen, et annet navn enn det som står på kartet. Her er det mulig å campe på en senere tur.

Da vi var unger var dette en vanlig plass å dra til for å bade. Langgrunt når det er fjæra sjø, i motsetning til nå da det er full flo.

 Ca 10 km etter at vi forlot land kom vi til denne plassen. Det ante meg at vi kunne finne ly for en svak men kjølig sno fra nord/nord-øst. Og det gjorde vi. Hvit strand, deilig i sola, og her ble det kaffekok og matpakke. Skikkelig turkaffe, kaffe som smakte som kaffe.

 Nesten som det ble blunding her, men det ble det ikke tid til. Allerede ettermiddag og sola står lavt. Lurt å tenke på returen. Farvannet kjenner jeg, så det er ingen fare å padle i dårlig lys, eller i mørke. Det har jeg gjort mange ganger. Men jeg hadde lyst at vi skulle komme oss gjennom Strømøysundet før det ble helt mørkt. På grunn av straumen der.

 En foto-shoot i motlys måtte til.

 Kveldsola står lavt, og farger landskapet med et gulskjær.

 Når sola går ned i vest, er det best å pelle sæ hjemover.

 Så settes kursen hjemover. Men vi tok en liten omvei på returen, hadde lyst til å vise frem en annen del av landskapet. Turen ble lagt rundt Sandværet.

 Vi tok et lite strandhugg på Strømøya for å strekke litt på bena før vi satte kursen gjennom sundet.

Tilbake på base-camp på Stortind Kafe & Overnatting sto grillstua klar til oss. Arvid fyra opp, og vi tilbrakte kvelden har til det begynte å svi litt i øyan. Trøtte etter godt og vel 20 km padling denne lørdagen. Neste dag skulle jeg vise fram helleristningene på Finnhaugen, og kanskje finne den nyeste helleristningen som nettopp er funnet og fått så mye oppmerksomhet.

Æ prøvde virkelig å la være, men klaaaarte ikke å la være å pynte opp med lys over hammocken til padleklubberns leder.